Er du her enda?

Javisst.

Noen ganger må man ta et avbrudd fra den svevende skyen av medikamenter og ramle innom internettet igjen. Hva er det jeg vil nå? Ikke stort. Bare holde meg halvveis i live her til jeg får lønna mi fra Iversen, påpeke at jeg ikke ville kjøpt medikamenter fra annonsen med overskriften «Alergi Symptomer?» som Iversen har på siden sin, og fortelle litt om hvorfor man ikke bør blande medisiner med alkohol dersom det nevnes på pakningsvedlegget at det ikke er noen god idé.

Og selvsagt forsøple Iversen Revisited med setninger like lange og tungvinne som meg selv.

Å dra ut med familien sin kan være hyggelig. Hvis det er ti år mellom deg og den nest yngste deltakeren på festligheten, kan det være en idé å ikke fremstå som den drittungen du egentlig er i forhold til alle de andre. Hvordan? I første omgang kan du forsøke å drikke mindre enn dem. Jeg klarte å feile allerede på dette punktet, og ble kun slått av min far som er en kløpper i faget. Han drikker øl med begge hender og har ikke tid til å vente på at pilsen skal komme ut av flaska og ned i et glass før den konsumeres. Jeg har alltid hørt at jeg ligner mest på min far, og levde tydeligvis opp til ryktet denne kvelden, selv om min far dagen derpå mente at jeg hadde fyllefrekkhetene etter min mor (som forøvrig aldri er på fylla engang).

Det startet temmelig hyggelig. Jeg, tante og onkel dro i forveien for å dele en pizza. Jeg følte meg uggen i skallen på grunn av medisinene, og hadde bestemt meg for å ikke innta særlig mye alkohol. Klokken syv tok jeg min første pils fordi de andre gjorde det (gruppepress eller lett påvirkelig, jeg vet ikke helt), og klokken åtte hadde jeg kverket min første flaske vin. Den eneste fordelen ved å gå ut der man jobber, er alkohol med egne ansattpriser og breddfulle glass.

Plutselig var stedet fullt av tanter og onkler og deres bekjente og naboer, de eneste vi ikke så noe til var Gud og Hvermann. Alle tilhørte generasjonen over meg, men utpå kvelden ble bordet ved siden av besatt med folk i min egen aldersgruppe. Det ville kanskje vært naturlig at jeg skiftet side og holdt dem med selskap, men jeg hadde allerede lagt beslag på en bekjent av min tante. En skrekkelig festlig journalist på 60 år, som jeg nektet å gi slipp på resten av kvelden. Han røkte dessuten enda mer enn meg, så vi dannet en hyggelig liten gruppe ved et bord utenfor.

Det var omtrent etter den første flasken med vin at medisinene begynte å sparke for alvor, og den neste flasken og de resterende pilsene er borte fra hukommelsen, og har kun etterlatt seg spor i form av kvitteringer og manglende mynter i pungen. Med en BMI på 16 (omtrent litt magrere enn gatebarna i Afrika), medikamenter innabords og et par flasker vin, noen øl og berusende ord fra en 60 år gammel mann, kan ting fort gå litt galt. Ikke galt som i at jeg gjorde noe jeg angrer på, men galt som i at den ene gangen i året man er på sitt fulleste ikke bør være i festlig lag med familien.

Det meste som skjedde etter klokken ni er et sort hull i hukommelsen min. Noen bruddstykker kommer likevel frem innimellom, og noe har også kommet frem etter samtale med tilstedeværende familiemedlemmer som jeg har våget å snakke med i ettertid:

En enslig mann ankommer bardisken. La meg først påpeke at vi bor i innerste granskauen, og her vet alle hvem de fleste er. Ingen ved bordet vårt kjente denne mannen ved første øyekast, så min far sender meg bort for å sjekke. Mannen virker litt forvirret når jeg tripper bort, griper tak i armen hans og forlanger å få vite navnet hans, men svarer meg i alle fall. Jeg tripper tilbake til bordet vårt for å fortelle. Mannen er en tidligere bekjent av min far. Jeg tripper (for det er det jeg gjør når jeg er snydens og går på høye hæler) bort til mannen igjen, tar tak i armen hans og drar ham med bort til bordet. Han skravler litt med min far om ting jeg ikke brydde meg noe om, inntil jeg plukker opp ordet «skjenkekontrollør». Mannen arbeider som skjenkekontrollør. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal koble det til, men vet at det er noe skummelt. Mannen sier at de har vært og sjekket et sted, men at han ikke er på jobb lenger nå, han skulle bare innom og ha en brus før han dro hjem. Hah! Jeg er ikke lettlurt. Jeg griper mannen i armen atter en gang, og drar ham med på utsiden. «Her er det ingenting å se. Du kan dra din vei.» Mannen, som virker relativt beskjeden av seg, er enda mer forvirret enn første gang jeg snakket til ham. Jeg forteller ham enda litt tydeligere at jeg ikke er interessert i noen skjenkekontroll, og at han kan pakke seg avgårde. Mannen ser ikke ut til å være særlig vant til å håndtere bestemte unge piker, trass i yrket hans, og han ser litt skremt ut før han godtar kommandoen og kjører avsted. I ettertid bør jeg sannsynligvis prise meg lykkelig over at han faktisk ikke var på jobb.

*sort hull*

Jeg anklager min 60 år gamle kompis for å være pedofil fordi han sa ett eller annet pent om en veldig ung gutt.

*sort hull*

Jeg minnes at jeg er på toalettet og prøver å vaske bort oppkast fra vasken. Jeg mistenker sterkt at det er mitt eget.

*nok et sort hull*

Denne biten kan ha kommet før forrige hendelse, men det er noe usikkert.
Jeg er på vei over gulvet med et glass vin i hånden. Plutselig er jeg ikke på vei noe sted, men finner meg selv sittende på gulvet. Jeg ser opp, min kollega (som er på jobb) ler og spør om jeg har kuttet meg. Hæ? Jeg ler. Noe er veldig morsomt, men jeg er ikke helt sikker på hva. Jeg ser bare at jeg har vinglasset mitt i hånden, og er veldig glad. Hvorfor er jeg glad? Ah… nå skjønner jeg. Fordi vinen fortsatt er i glasset, selv om stetten er knust og jeg sitter på ræva på gulvet. Den ene skoen er av, og den andre mangler hæl. Alt er stille og folk ser bekymret ut, helt til jeg begynner å le. Alle ler. Det var visst et ganske pent fall. Nybonet gulv og høye hæler er en veldig dårlig kombinasjon. Jeg reiser meg opp, konstaterer at den ene skoen er ureparerbar, og slenger dem begge i søpla.

*sort hull*

Jeg står utenfor med min to generasjoner eldre bestevenn for kvelden. Igjen. Det regner, og jeg er sannsynligvis veldig våt på sokkene, men det bekymrer meg ikke nevneverdig. Tre unge gutter som jeg gjenkjenner fra ungdomsskolen står en meter eller to unna oss. Gamlingen min peker på dem og sier «Ser du disse kjekke, unge mennene? Du, du kan gjøre hva du vil med dem. Vet du det?»
«Ja», sier jeg. «Vil du at jeg skal jevne dem med jorden for deg?»
Den gamle mannen ser at jeg er klar for å bli ugrei, og svarer raskt nei, flere ganger. Jeg gjentar spørsmålet, guttene skuler på meg og stikker raskt inn i lokalet igjen. Jeg antar jeg syntes jeg var den tøffeste piken med 16 BMI i hele verden. Det er jeg sikker på at alle andre syntes også.

*sort hull*

Jeg beskylder min eldre venn for å være pedofil igjen, av grunner jeg ikke er kar om å huske, og som sannsynligvis ikke var særlig gode uansett.

*sort hull*

Klokken er sannsynligvis litt over elleve. Jeg er veldig, veldig dårlig. Jeg spør tante om hun kan kjøre meg hjem. Like etter at vi har skålet. Det kan hun selvsagt ikke. Jeg vet ikke hvor mange andre jeg har spurt i mellomtiden, før jeg endelig finner en kar på min egen alder som er edru. Han vil kjøre meg hjem. Vi kjører 150 meter før vi kommer til Esso, hvor vi stopper og jeg klamrer meg til et veiskilt og kaster opp utover den hvite stripa. Sjåføren snakker med en kompis som tilfeldigvis var der for å fylle bensin, og jeg får stående applaus for oppvisningen.
Underveis har jeg klart å love sjåføren min middag på min regning neste gang han er innom mens jeg jobber. Dette fant jeg ut i går.

*sort hull*

Jeg våkner i min egen seng, hodet banker, og den eneste grunnen til at jeg ikke har sko på er vel nokså åpenbar. Jeg gruer meg til å gå ut av sengen og hilse på mor og far, så jeg sover en halv dag til.

Javisst. Om jeg hadde vært en sånn forsiden-av-Dagbladet-blogger hadde jeg selvfølgelig heller hatt het sex på toalettet med den 60 år gamle mannen, klina med skjenkekontrolløren før jeg kastet opp på ham, gått på trynet med et pilsglass og kutta opp halve leggen min på glasskår, og slått de unge guttene med mine 5000-kroners høyhælte støvletter til de knakk, for deretter å våkne opp neste morgen med minst to av dem i sengen min, i tillegg til minst én jeg ikke engang kan huske at var tilstede.
Så spennende er jeg dessverre ikke, så istedet for ville fyllesexeskapader får dere bare en moral:
dos10.gif

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Det får’n si. Ringer du meg i forkant av neste års superfyll, så blir jeg med!

Er det noe alvorlig galt med deg når jeg fikk fryktelig lyst til å dra på fylla etter å ha lest denne posten? (og er det noe mindre alvorlig galt med meg da jeg i går kveld ikke skjønte at jeg måtte trykke på «se hele greia» for å se hele greia, og derfor kanskje ikke var så begeistret som jeg burde vært?)

Huff, jeg fikk bare lyst til å melde meg inn i avholdslosjen nå. Men takk for flere latterbrøl :D

Også lurer jeg litt på hvorfor du ikke ble nekta servering minst en time før?

Thomas: Neste år er jeg i London, men det er bare å slenge seg på flyet og komme.

Sonja: Nei, det var egentlig en festlig kveld, helst fordi jeg var i trygge omgivelser. Jeg liker bare ikke sorte-hull-fyll når jeg er i et fast forhold. Nå kan jeg dra en dårlig vits med dobbeltbunn angående de sorte hullene, men jeg lar være.

Nessie: Jeg tror det er flere grunner til det.
1. Jeg jobber der
2. Jeg er som regel ganske flink til å holde meg stødig oppreist (og kunne skylde fallet på et nybonet gulv, og ikke promillen)
3. På bygda er man mest interessert i å tjene penger, og jeg kan aldri huske at vi har nektet noen alkoholservering før. Skjenkekontroll opplever vi en gang hvert jubelår, og denne gangen var de ikke engang på jobb da de dukket opp. Det tenker jeg alle skal være glade for.

Du burde gå på fylla oftere, sånn for denne bloggens skyld. :D

Haha, dette var artig!! Du bør ha hatt en utrolig hang-over dagen etterpå.. ;)

Vet du Siri, jeg kan ikke annet enn å be om unnskyldning på forhånd – men fy faen, du er skjønn! :D Man kan ikke annet enn å elske deg.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.