Seriemesterskapet i boks!

I dag vant Sunderland 5 – 0 over Luton mens Birmingham tapte sin siste kamp for året. Mitt favorittfotballag er nok en gang klare for det gode selskap, og denne gangen har jeg troa på at the Black Cats er i Premiership for å bli.

kevin ballMed åra har Roker Park blitt erstattet med Stadium of Light, Peter Reid har etterhvert blitt Roy Keane og Bob Murray måtte vike for Niall Quinn for et knapt halvår siden. Særlig Bob Murrays avgang var spesiell for meg; det var ham som viste meg og lillebroren min rundt på Stadium of Light da vi en sommer (jeg er veldig dårlig med årstall, men tror det kan ha vært i 1999) klarte å overbevise opphavet om å ta oss med til vårt Mekka. Heldigvis var det en annen helt som tok over, med ambisjoner og kjærlighet til klubben i bøtter og lass – gode gamle Niall «Discopants» Quinn.

Den skitne arbeiderbyen på nordøstkysten av England er kanskje det minst estetisk tiltalende området jeg noensinne har besøkt, men det var ikke så farlig. Vi fikk se Gavin mcCann på avstand og spiste på stadionrestauranten, bare uker før den ble stengt for publikum. Det er ganske merkelig hvor hjemme man kan føle seg i en ukjent by, bare fordi man holder med det lokale fotballaget. Heldigvis er oss supportere av engelske fotballag unntatt diverse regler om rasjonell tankegang. Da jeg slo på tippekampen en gang mot slutten av nittitallet var det Niall Quinn og Kevin Ball som var utslagsgivende spillere for valget av klubb. Før jeg så Quinn skalle inn verdens minst elegante scoringer og Ball grisetackle alt som beveget seg mellom eget mål og midtbanestreken hadde jeg ikke noe særlig forhold til et spesielt fotballag verken i Norge eller England.

Gjennom åra har jeg fått kose meg med Kevin Phillips’ tretti scoringer i Premiership, to sesonger hvor vi var et par mål unna Europacupen og et oppkjøp som kan gi klubben et stort økonomisk løft i fremtiden (det er lov å glede seg over slikt når det ikke er russere eller amerikanere involvert). I bytte har vi fans måttet leve med Howard Wilkinson, en jojo-tilværelse de siste årene og pinlige innkjøpsstrategier. Man kutter ikke ut klubben sin, og i tider som dette er det godt å ha vært lojal.

Ha’way the lads!

Stikkord: , ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

graulerer :)

men, puzzled. du later som om du er sunderland og VIF-fan, men du pinget dette innlegget midt i andreomgang av VIF-RBK. jeg tror du skjuler en fascinasjon for noe ukorrekt, som brodering eller lillestrøm.

Takk takk, det er herlige greier. :D

Jeg har klar sikt fra dataskjermen til tv-skjermen, det forklarer kanskje saken? Litt treig løsning, men men. Brodering holdt jeg nesten på å begynne med som liten, men fotballen kom og tok meg.

Grattis! Roy Keane har vært imponerende. Med pengene dere får til å forsterke stallen (det er vel noen lånespillere som må tilbake, men kanskje noen av de kan kapres?) så tror jeg dere blir i det gode selskap i allefall en stund..

blæh…fotball

Sam: Takk, nå er det bare å håpe at luftslottet vi har bygd faktisk eksisterer, så vi får litt penger å bruke. Er visst mulig at Evans og/eller Simpson blir ett år til, det kommer nok an på hva Ferguson gjør på overgangsmarkedet i sommer.

Rutha: blæh… surmuling

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.