Halloween for nybegynnere

Turen er kommet til en filmserie som ga Jamie Lee Curtis en solid start på karrieren; filmene om Michael Myers og hans Halloween-sysler. Gjennom denne seriens liv har rettigheter blitt byttet frem og tilbake som en bibliotekbok, kvaliteten har spent fra det helt fantastiske til det grusomt dårlige. Å bli klok på Halloween-filmene er ikke så enkelt, med andre ord. Dette er en kort innføring, for dyp analyse får du nesten spørre noen andre. Spoilere forekommer, men du driter uansett i handlingen når du ser disse filmene. Du vil se blod.

Halloween (1978)
Året er 1963. Michael Myers (6 år) stikker ned storesøster med en kjøkkenkniv. Slik starter hele showet, enkelt og greit. Den unge drapsmannen blir sendt avgårde til sanatoriet Smith’s Grove, der han vokser opp under omsorgen til psykologen Sam Loomis. Under transport til et annet sanatorium rømmer Michael og helvete er løs. Han vandrer mot Haddonfield, hvor han vokste opp, og før filmen er ferdig har han kverka flere ungdommer enn han sannsynligvis kan telle. Til slutt er det i grunn bare en frøken igjen, vår heltinne Laurie Strode. Hvorfor Michael er besatt av henne får vi vite pent lite om i dette vesle mesterverket av en slasherfilm. Laurie og Michael møtes selvsagt i et klimaks mot slutten, og Loomis dukker opp for å redde dagen. Jeg advarte om spoilere. I god skrekkfilmstil forsvinner selvsagt Michael, igrunn ganske bra jobba av en som burde vært død som en sild.

Pluss: Fantastiske Donald Pleasence og Jamie Lee Curtis. Dessuten er Michael Myers en herlig skurkeskikkelse.
Minus: Ikke særlig mye, egentlig. Et par historiebrister forklares senere i serien.

Halloween II (1981)
Nummer to i serien tar opp tråden der vi slapp den forrige gang. Loomis drar til sheriffen og får sørget for en klappjakt på den forsvunne Michael. Laurie blir innlagt på sykehus, traumatisert for livet. Hun drømmer om barndommen, og vi forstår at hun egentlig er Michaels søster, adoptert av Strode-familien etter hendelsen i 1963. Det tar selvsagt ikke lang tid før storebror fersker at hun må være på et sykehus, og før vi vet ordet av det har han slaktet nesten hele personalet. Laurie gjør et hederlig forsøk på å gjemme seg, noe som ikke er så enkelt når man er dopa ned på smertestillende og sovemedisin. Mens det foregår huskestue på sykehuset får Loomis vite alt om slektskapet mellom Laurie og Michael, og selv om direktøren ved sanatoriet vil ha ham tilbake på jobb reiser Loomis til sykehuset fordi han mistenker at Michael vil forsøke å kverke Laurie igjen. Det stemmer jo bra, Loomis er ikke dum. Nok en gang redder han dagen, og det hele ender i et flammehav.

Pluss: Fremdeles Donald og Jamie, men dette får være siste gangen de nevnes.
Minus: Utvilsomt en dårligere film enn forgjengeren.

Halloween III: Season of the Witch (1982)
I denne filmen har Michael Myers bestemt seg for å gifte seg med Magica fra Tryll, motivert av medgift og… nei, vent. Michael Myers er jaggu ikke med i Halloween 3 en gang! Denne filmen har ingen sammenheng med de to foregående utover at klimaks nås på allehelgensaften. Handlingen har jeg ikke tenkt å fortelle så mye om, men jeg kan anbefale den fantastisk ekle åpningsscenen. Flott lyd og herlig gørr om hverandre. Så kan du egentlig slå av og sette nummer 4 i dvd-spilleren.

Pluss: Som frittstående film (og det må den behandles som) er dette helt ok. Fantastisk ekkel åpningsscene.
Minus: Tittelen. Burde aldri bli assosiert med resten av Halloween-filmene.

Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988)
Rettigheter er nok en gang omfordelt, og Michael Myers er tilbake (kuttet ut romertall har de også gjort). Greit å få det med i tittelen, ellers tør jeg ikke tenke på hvor få som hadde giddet å se denne på kino. Vår helt (fnis) har selvsagt overlevd eksplosjonen på slutten av forrige film han fikk være med i, og er i koma. Vi får vite at Laurie er død, men hun har en datter som fremdeles er i fin form. Michael våkner og bestemmer seg for å undersøke om denne jentungen er verdt å drepe. Under en overførsel fra ett sanatorium til et annet (de må virkelig slutte å sende fyren frem og tilbake, han blir jo bare gretten) tar Michael livet av hele følget og vender nesa mot Haddonfield. Loomis har allerede reddet dagen to ganger, og han følger etter for å ordne hat-trick når han forstår at Michael er ute etter mer blod. Siden Laurie er ute av bildet er altså filmens heltinne vesle Jamie Loyd. Michael følger etter henne når hun skal ut og trickortreate (ordbok, nå!), han klarer også å rydde en haug med politimenn av veien. Multitasking. Loomis, sheriffen og Jamie rømmer byen for å unngå Michael, men gjør ikke verdens beste jobb. Michael har ingen problemer med å følge etter, for å si det sånn… Dessverre for ham dukker det opp et par overlevende politibetjenter som konkurrerer med Loomis om å redde dagen (jeg elsker det uttrykket). De ordner biffen, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Trygt tilbake i hjemmets lune vrede viser det seg at Jamie er sin onkels niese; hun trekker i klovnekostyme og setter kjøkkenkniven i fostermoren sin.

Pluss: Parallellene til den første filmen er mange, og de settes pris på. Onde småjenter er kult.
Minus: Kvaliteten daler jo fremdeles, men sånt er jo også unødvendig å nevne. Utenom slutten er dette en veldig ordinær film.

Halloween 5: The Revenge of Michael Myers (1989)
Spenningsmomentet i denne femte filmen er selvsagt hvem som skal være gal morder. Jamie avsluttet jo forrige film med bravur, mens Michael endte opp i en kollapset minesjakt med åtti kuler i kroppen og et par gubber dynamitt (hah, post-spoiler!). Dette med jentunger som iskalde mordere har vel aldri helt vært tingen i Hollywood, derfor skrives historien litt om og Michael dukker nok en gang opp som vår maskerte busemann. Ett år er gått, og det viser seg at Jamie og Michael har en slags telepatisk kontakt som Loomis (han er så skarp) oppdager. Etter den opprivende opplevelsen for ett år siden har ikke Jamie snakket med noen, og hun blir forsåvidt frikjent for galningstempel her. Loomis er interessert i å befri verden fra kjipe-Michael, og klarer å overtale Jamie til å stille som agn. Etter noen komplikasjoner får Loomis has på Michael, og får buret monsteret inne på politistasjonen. Nå tenker du kanskje at Michael rømmer, eller at han skjerper seg og melder seg opp til brevkurs i naturmedisin, men den gang ei. Han blir faktisk hjulpet ut av buret på brutalt vis av en sortkledd herremann, hvorpå filmen rett og slett slutter. Mystifistisk.

Pluss: Avslutningen som får oss til å sitte igjen som spørsmålstegn er tøff. Man venter ikke slikt i denne typen filmer.
Minus: Hadde vært kulere med Jamie som Michaels sidekick. Lite kult å skrive om slutten på foregående film. Generelt veldig platt og enkel handling.

Halloween: The Curse of Michael Myers (1995)
Den sortkledde mannen er fremdeles i aktivitet, seks år senere. Han kidnapper Jamie og sørger for å gjøre henne gravid. Bebisen blir født på Hallloween, den vesle kjernefamilen rømmer, Michael dukker plutselig opp og vips: Jamie er død. Den nyfødte blir funnet av (dette er avansert) Tommy Doyle, som har vært besatt av historien rundt Michael Myers ganske lenge. Det er kanskje ikke så unaturlig, tatt i betraktning at det var ham Laurie Strode satte barnevakt for den kvelden Michael tok livet av alle vennene hennes. Men vent, det er ikke måte på frampeik denne serien har budt på! Den sortkledde mannen viser seg nemlig å være direktøren ved sanatoriet Michael vokste opp på, samme mannen som ga ordren om at Loomis skulle komme rett tilbake istedet for å gå etter Michael i den aller første filmen. Vi snakker skamløs eksperimentering med druidiske formularer og ondskapen Michael er besatt av, det hele er rett og slett ganske infløkt. Vi hopper rett til slutten (Michael har selvsagt som mål å finne Jamies barn, i tilfelle du har lurt på hva han har bedrevet) hvor Michael selvsagt dør. Den sortkledde vandrer også heden, men Loomis er ikke fornøyd. Filmen slutter med at han sørger for at alle de vi liker er i sikkerhet før han styrter tilbake for å avslutte ting, en gang for alle.

Pluss: Mannen i sort, flott figur. En ung Paul Rudd spiller Tommy Doyle (Som jeg helst vil kalle Jarvis, om noen tok’n?)!
Minus: Litt teit slutt. Filmen ser eldre ut enn den er.

Halloween H20: Twenty Years Later (1998)
Her er det snakk om en helt ekstremt unødvendig film, sannynligvis bare produsert for å friske opp karrieren til Jamie Lee Curtis. Jada, hun skal jo ha vært død i mange år, men det var bare tull. Laurie Strode har skapt seg et godt liv som Keri Tate, rektor ved en kostskole for piker. Halloween står for døra, tyve år etter den første gangen hun måtte flykte fra storebror, og Michael feirer det hele med å ta livet av omtrent alle hun omgås. Neida, han døde ikke i forrige film. Forklaring? Nja, nei… Man har bare tenkt at det var like greit å drite i de fire foregående filmene. Dette er så enkelt det kan få blitt, og på slutten kapper Laurie hodet av Michael. The end.

Pluss: Fint lite, men mange vil nok kose seg med å se skuespillere som i dag er betraktelig mer kjente (Josh Hartnett, Michelle Williams, Joseph Gordon-Levitt).
Minus: Veldig mye. Håpløs film. Ett eneste langt mellomspill.

Halloween: Resurrection (2002)
Nei. Faen heller, nå begynner det å bli irriterende. Det var selvsagt ikke Michael som ble halshugget i H20, men en stakkars ambulansemann med maske. Kjipeland. Laurie befinner seg på mentalsykehus, hvor Michael kommer på besøk og tar henne av dage. Dette var en totalt unødvendig opptakt til det filmen egentlig handler om: At Michael blander seg inn i et reality-program og kverker nesten alle deltagerne. Det er hipt, det er moderne, det er dritkjedelig. Og Michael dør igjen. Bare at han overlever. Herregud, jeg trenger en øl.

Pluss: Nei. Eller, plakaten er jo kul da.
Minus: Absolutt.

Rob Zombie’s Halloween (2007)
Etter åtte filmer fant Rob Zombie ut at han hadde lyst til å starte hele greia på nytt igjen. Jeg skal være ærlig, denne har jeg ikke sett ennå. Vent i spenning på egen anmeldelse.

Det er liten tvil om at Halloween-filmene har satt mye av standarden for den moderne slasheren, og forsøket man gjorde på å skape en gjennomgående historie (utenom nummer 3 i rekka) frem til «The curse of…» er ikke så dumt. Dessverre avsluttes serien med to helt forjævlig dårlige filmer som kun flyter på billige skremsler og produksjonsverdi (la oss innse det, alle kan lage en gangbar film med nok penger). Uansett er serien en perle for oss som liker genren, selv om jeg kanskje til tider virker ganske negativ.

Les også om James Bond, Indiana Jones, Die Hard og Batman for nybegynnere.

Stikkord: , ,

Om du ikke syns dette innlegget var så ille kan du jo vurdere en kommentar eller abonnere på RSS-strømmen, slik at du får alt levert på døra når det er ferskt.




Kommentarer

Nydelig post, og på tross av at Michael Myers er min favoritt-slasher har jeg faktisk bare sett de tre første, samt H20. Jeg er ikke helt sikker på om jeg gidder å se flere heller, men på den annen side vil jeg ikke se bort i fra det om sjansen skulle by seg…

Hjorthens siste skrik: Hjorthen leser bok: Something wicked this way comes

Det første jeg tenkte på var: det er noen måneder igjen til Halloween, da. Kom ikke denne posten litt tidlig?

Hjorthen: Takk, hyggelig at et par-tre av leserne liker dette egoprosjektet. :) Jeg forstår at du mistet motet av den blodfattige treeren.

Tamara: Ideelt sett, kanskje. Dette er uansett filmer man kan se når som helst, hele Halloween-greia er ganske diffus. Litt kobling i 4-5-6-arken, men ellers mest et påskudd for en pop lanseringsdato.

Iversens siste skrik: Halloween for nybegynnere

Kjempemessig innlegg, har sansen for denslags «prosjekt» som å sjå heile filmseriar, får gjerne litt meir ut av filmsjåinga når ein set seg ned med noko ekstra. Mitt mest like prosjekt som dette var når eg såg Planet of the Apes for eit par år sidan, første 2 er utvilsomt gode filmar, siste 3 så som så, men i ettertid er det artig å mimre rundt samanhengen og heile greia.. :)

Asbjørns siste skrik: Bokklassikar i filmform: Fluenes herre a.k.a. Lord of the Flies

Jeg husker at jeg syntes treern var litt kul, så den på kino faktisk, men jeg var sinnsykt skuffet over at Michael Myers aldri dukket opp.

Ellers så virker det vel som om Fritt Vilt-oppfølgerene kommer til å hente sin handling fra Halloween 2? Det blir litt morsomt!

…og jeg mener forresten å huske at det finnes ihvertfall en skrekkfilm til fra omtrent samme periode som bruker sykehuskorridorene som arena for skrekken, men sannelig om jeg husker hva den het for noe. Fankern, nå får jeg vel ikke sove i natt.

Hjorthens siste skrik: Hjorthen leser bok: Something wicked this way comes

Morosamt at du skreiv denne nett no, då eg faktisk er i ferd med å publisere ei 7 postar lang «djup analyse» som mellom anna omhandlar Halloween.

Madss siste skrik: Kamerabruk i moderne skrekkfilm 1/7: Innleiing

Hei! Flott skrevet om alle filmene!
Jeg syns du får med det som er viktig, men ikke så mye at det ikke blir noe spenning.
Håper du snart får skrevet om Rob Zombie’s versjon. Syns den er rå bra!

Asbjørn: Tusen takk (hundre år for sent)! Planet of the Apes så jeg da svensk tv4 sendte hele greia en natt for noen år siden, den er jo severdig selv om de siste er ganske vasete?

Hjorthen: Alle ble skuffa over akkurat det der i treeren. Tullefilm sånn sett. I og med at Fritt Vilt var en helt kurant film tror jeg oppfølgeren kan bli tøff, og som du sier ligner ideen veldig. Det foregår en del sykehusløping i Fredag den 13de-serien, men det er vel ikke dem du tenker på?

Mads: Nå er jo dette veldig lenge siden, men jeg leste alle syv postene og det var interessante greier. Det ble bare litt vanskelig å kommentere det, du sa liksom det meste selv. :D

Markus: Takk, både for hyggelig kommentar og for å ha dratt denne frem fra glemselen. Gamle poster er de artigste å få kommentarer på! Jeg kan godt finne på å skrive litt om Zombies versjon, den har jeg endelig fått sett.

Legg gjerne igjen en kommentar


Comments will be sent to the moderation queue.