Bloggrevyen v3

Siden Bloggrevyen er nede for telling og jeg skal til Sørlandet på familieturné har jeg tenkt å tilby mine tjenester til alle dere andre som også savner deres daglige surferunde. Det er aldri galt å slå to fluer i en og samme smekk.

Det stemmer, dere kan pinge av hjertens lyst her i stedet!

Snakkes om en superknapp uke.

Dustekorporasjoner

Planen var å gjøre denne uka om til et hardtslående aktualitetsmagasin, og i den anledning sendte jeg ut e-poster med mer eller mindre interessante spørsmål til ganske mange store selskaper. Jeg burde kanskje tenkt på dette før natt til mandag, for så langt har ingen svart. Beklager den, altså.

I mellomtiden, her er en oppfølger fra gårsdagens mandagslenker:

Ting Rick Astley aldri ville gjort mot deg.

Monday, bloody monday

Etter en av de lengste feriene i bloggens historie (fire dager) er det atter på tide med mandagslenker. I samme slengen kan jeg varsle at neste uke også vil bli feriepreget (eventuelt perioden-mellom-gammel-jobb-og-ny-jobb-preget) mellom onsdag og mandag. Vi får se om det blir litt fancy fremtidsposting. Til saken nå.

Rick rolled!

Guds gave til treiginger

En gang rundt tidenes morgen tenkte Gud at han skulle gjøre oss som er litt trege i vendinga en stor tjeneste. Den dagen ga han mennesket H-melk, melka som bare blir mer velsmakende når det har gått en uke eller to over stemplingsdato. Jeg digger Gud. Han burde lefle mer med meierivirksomhet.

Litterær skolering (del 1)

I dag: Vildanden

Mange tror at Ibsens Vildanden handler om et fjærkre. Iversen Revisited kan, helst for dere som ikke har lest dritten, avsløre at dette ikke er tilfelle. Folkeopplysning er noe vi tar på alvor.

Det er i uttalen av stykkets tittel de fleste gjør den store tabben. “Villanden”, sier man. Det skal selvsagt uttales “Vildanden”, med tydelige d-lyder. Det er tross alt ikke snakk om noe fritt eksemplar av stokkanden her. Det er snakk om anden i vildet. Ibsen skrev stykket til sin datter Nora da hun bare var seks år og fremdeles var redd for spøkelser. Lille Nora led også av lakenskrekk, noe som førte til at Henrik satte hardt mot hardt og skrev spøkelseshistorien Vildanden.

Handlingen i denne klassikeren er like enkel som den er grusom. Tittelen henspiller på spøkelset, eller anden (med trykk på første stavelse) som gjemmer seg i vildet. Et vild er som kjent et teknisk rom de fleste gamle hus har mellom loftet og øverste etasje med boflate, mest av alt for å skape rom for elektrisk opplegg og for å ha et sted å plassere de tunge bjelkene som holder loftsgulvet oppe under vekten av alt krimskramset man vanligvis samler på et loft. I vildet skjuler anden seg.

anden i vildet

Det er ikke hvilken som helst ande heller, som huses i vildet. Det er en ondskapsfull ånd med ett eneste mål for øyet (anden har bare ett øye): Å ta livet av små barn som ikke vil sove. Etter at Ibsen fikk oppført dette stykket i Genova en gang på 1300-tallet sluttet det å være et problem å få Nora til sengs. Mye kan sies om Ibsen, men en dyktig oppdrager var han så definitivt.

Mange tror at sitatet “om De tar livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra det med det samme” stammer fra Vildanden. Dette er riv ruskende galt. Det doktor Relling faktisk sa var at “om man leser livslinjen galt på en gjennomsnittslanke, kan lykken være det samme”. En gal spådom kan fort sette lykken på spill, med andre ord. Etter disse bevingede ord legger som kjent Hjalmar Ekdal ned sin praksis som spåmann. Relling viser ingen nåde i sin streben etter å forderve familien Ekdal - det er først når han blir tilgriset med ektoplasma av anden på vildet han lar amatørfotografen være i fred. Dessverre tar anden også livet av vesle Lisa Ekdal i samme slengen, etter alt å dømme fordi hun nektet å legge seg til å sove.

Tragisk historie der, altså.

Monday, bloody monday

Om du har kommet deg etter Nintendo-sjokket er det jaggu på tide med noen mandagslenker - i dag elleve timer forsinket!E-mail flowchart

U R MR GAY

Den vondeste følelsen i verden er når man oppdager noe merkelig og gleder seg til å skrive om det, men tar en kjapp sjekk for å undersøke om dette scoopet er gjort før og finner ut at joda, det er det selvsagt. Den følelsen har jeg hatt to ganger i løpet av den siste uka. Det tar på.

Det hele begynte da jeg kjøpte Wii-spillet Super Mario Galaxy til Madammen da hun hadde bursdag forrige uke. Selv har jeg ikke det helt store forholdet til Mario (bortsett fra at jeg selvfølgelig elsker filmen fra 1993), men uansett må man jo prøve nye spill når de er i hus. Etter Madammen, selvsagt, man stjeler ikke gaver før det har gått mer enn et par timer. Gleden var stor da Mario under den delen som strengt tatt bare er der for å lære oss kontrollene satt i gang med ellevill og tøylesløs kaninpuling.

Det stemmer. Jeg sa kaninpuling.

Det er under en uskyldig runde gjemsel Mario finner det for godt å utfolde seg seksuelt med ikke mindre enn tre søte kaniner. Kaniner, mann! Ikke er det første gang heller, også i Super Mario 64 hadde Mario usunne relasjoner med kaniner, den jækelen. Realisten i meg forsto raskt at dette sannsynligvis allerede var en kjent sak på intarwebben, men jeg kjørte et kjapt søk og fant fint lite om bestialitet i nevnte spill. Noen dager senere skulle jeg dokumentere styggedommen for verden og skaffe meg masse Youtube-hits, men under en pause i det harde arbeidet (stativ, kamera, spille frem til pulepunktet) gjorde jeg en tabbe: jeg søkte etter akten på Youtube. Der fant jeg et relativt dårlig klipp, men skarpere enn jeg får til selv med mitt eget kamera. Om du virkelig vil se på kan du bruke denne lenken.

Nedtur nummer 1, altså. Det tok ikke mange dagene før nedtur nummer 2 meldte seg, og dere som kjente igjen overskriften forstår sikkert hva jeg snakker om.

På coveret til Super Mario Galaxy er det nemlig noen bokstaver som er markert med små stjerner. Titt på bildet, så ser du hva jeg mener.

U R MR GAY

Bokstavene markert med stjerner danenr altså setningen “U R MR GAY”. Det er jo en ekstremt barnslig ting å si, men det er vel begrenset hva man får ut av de bokstavene man hadde til rådighet. En innrømmelse av bestialitetsproblemet til vår rørleggerhelt ville vel vært for mye å kreve.

Uansett kan vi vel trygt erklære at folkene bak Mario (fnis) bør skaffe seg oversikt over sin egen ambiguøse seksualitet. La homokaninene være i fred!